Feilansettelser koster dyrt – Slik unngår du dem
En feilansettelse kan koste en bedrift dyrt – ikke bare i form av lønn og opplæring, men også i tapt produktivitet, lavere teammoral og behovet for en ny ansettelsesprosess. En fersk undersøkelse gjennomført av Sperton Norway ved bruk av Norstat Express, 17. mars 2025, med 200 respondenter, viser at feilansettelser er en reell utfordring for mange norske virksomheter.
Hvor ofte skjer feilansettelser?
I undersøkelsen svarte:
- 31 % at 1 av 10 ansettelser var en feilansettelse.
- Flere rapporterte at 2–7 av 10 ansettelser var feilansettelser.
- 0 % oppga at alle 10 ansettelser var feilansettelser.
Hvorfor skjer feilansettelser?
En av hovedårsakene til feilansettelser er bias i rekrutteringsprosessen. Mange ledere ansetter basert på magefølelse – en ubevisst prosess preget av bekreftelsesbias (vi ser etter informasjon som bekrefter våre antakelser) og likhetsbias (vi foretrekker kandidater som ligner oss selv).
Dette kan føre til:
❌ Feilvurdering av kandidatens reelle kompetanse.
❌ For stor vekt på personlige inntrykk fremfor objektive ferdigheter.
❌ Overser mangfold og ulike perspektiver som kunne styrket teamet.
En mer datadrevet og strukturert rekrutteringsprosess kan bidra til å eliminere denne typen feil.
Hvordan unngå feilansettelser?
For å øke sjansen for en vellykket ansettelse bør bedrifter ta i bruk en mer systematisk tilnærming:
1. Start med en grundig jobbanalyse
Mange feilansettelser skjer fordi arbeidsgiver ikke har en klar forståelse av hva de faktisk trenger. En jobbanalyse bør kartlegge: ✔ Kompetanser og erfaringer som er nødvendige for stillingen. ✔ Personlige egenskaper som passer til arbeidsmiljøet. ✔ Forventninger og mål for rollen på kort og lang sikt.
2. Bruk objektive testverktøy
Å stole på CV og intervjuer alene gir ofte et ufullstendig bilde av kandidaten.
Bruk:
✔ Personlighetstester for å vurdere om kandidaten passer inn i teamet.
✔ GMA-tester (Generell Mental Evne) for å måle problemløsningsevne og læringskapasitet.
✔ Ferdighetstester relevante for stillingen, som tekniske eller språklige tester.
3. Referansesjekk – mer enn en formalitet
Mange arbeidsgivere gjennomfører referansesjekker på autopilot.
En god sjekk bør inkludere:
✔ Tidligere ledere, ikke bare kolleger.
✔ Konkret vurdering av kandidatens prestasjon og samarbeidsevner.
✔ Sammenligning av referanser med testresultater og intervjuinntrykk.
4. Bakgrunnssjekk – en trygghet for bedriften
Bakgrunnssjekk er spesielt viktig i stillinger hvor kandidaten skal håndtere økonomi, sensitive data eller har lederansvar.
Sjekk kan inkludere:
✔ Straffeattest (hvis relevant).
✔ Økonomisk historikk (for roller med økonomiansvar).
✔ Verifisering av utdanning og tidligere arbeidsforhold.
Hvorfor mislykkes mange rekrutteringsprosesser?
For mange ansettelser skjer på intuisjon fremfor fakta. Strukturerte rekrutteringsprosesser med tester, jobbanalyse og sjekker gir langt bedre prediksjon av jobbsuksess enn uformelle intervjuer.
En annen årsak til feilansettelser er manglende onboarding. Selv en perfekt kandidat kan mislykkes uten god opplæring og oppfølging. Tydelige forventninger, innføring i arbeidskulturen og løpende støtte de første månedene kan drastisk redusere risikoen for feilansettelser.
Konklusjon
Feilansettelser skjer ofte fordi bedrifter ikke tar seg tid til å gjøre en grundig vurdering. For å redusere risikoen bør rekrutteringsprosessen være strukturert, basert på objektive kriterier og fri for bias.
📌 Neste gang du skal ansette – stol mindre på magefølelsen, og mer på fakta!